jeg hater å være først i en rekke av biler

Når jeg kjører på jobb grytidlig om morran så sørger jeg ofte for å henge meg på noen andre slik at jeg slipper å tenke på hvor stor fart jeg kan holde, f.eks gjennom de mange svingene det er mellom her og Lillestrøm. Det er jo tidlig på morgenen, og jeg er trøtt. Klarer bilen foran å ta den svingen, så klarer sikkert jeg det og.  Unntatt 4-hjulstrekkere, da...De teller ikke. Men jeg blir innmari stressa av å ligge først. Jeg hater det.Og sikkert prøver jeg å kjøre fortere av den grunn fordi jeg ikke klarer å bry meg om at de synes jeg er ei sinke.
Så har man de som plutselig ligger 3 meter bak, de virker farlige.Hva hvis jeg plutselig må bremse? Det er jo elg i veien av og til, f.eks. eller en og anna morgenfrisk Aurskoging. Jeg prøver da å sakke ned så de blir stressa nok til å kjøre forbi slik at jeg er kvitt problemet.. Kanskje denne bilkjøringa kan lære meg til å bry meg mindre om hva andre mener og syns om meg og min bilkjøring? En viktig livserfaring å ta med. Eller kanskje de andre tenker som meg, så tidlig på morran? Greit å henge på som en i flokken da.....