jeg hater å være først i en rekke av biler

Når jeg kjører på jobb grytidlig om morran så sørger jeg ofte for å henge meg på noen andre slik at jeg slipper å tenke på hvor stor fart jeg kan holde, f.eks gjennom de mange svingene det er mellom her og Lillestrøm. Det er jo tidlig på morgenen, og jeg er trøtt. Klarer bilen foran å ta den svingen, så klarer sikkert jeg det og.  Unntatt 4-hjulstrekkere, da...De teller ikke. Men jeg blir innmari stressa av å ligge først. Jeg hater det.Og sikkert prøver jeg å kjøre fortere av den grunn fordi jeg ikke klarer å bry meg om at de synes jeg er ei sinke.
Så har man de som plutselig ligger 3 meter bak, de virker farlige.Hva hvis jeg plutselig må bremse? Det er jo elg i veien av og til, f.eks. eller en og anna morgenfrisk Aurskoging. Jeg prøver da å sakke ned så de blir stressa nok til å kjøre forbi slik at jeg er kvitt problemet.. Kanskje denne bilkjøringa kan lære meg til å bry meg mindre om hva andre mener og syns om meg og min bilkjøring? En viktig livserfaring å ta med. Eller kanskje de andre tenker som meg, så tidlig på morran? Greit å henge på som en i flokken da.....

Her bor jeg nå

Dette er hytta mi, her bor jeg. Adresse er Hemnes i Aurskog Høland. Hytta ligger et lite stykke fra veien og er trivelig og varm. Jeg deler den med Aiko, som stortrives. Masse plass å løpe fritt på, og masse trær og busker og andre spennende ting å lukte på. Taket har drager på endene, som beskytter oss, som drager i østlig filosofi skal gjøre. Etter det jeg vet er det bare de nordiske landene som har drager med samme funksjon som de kinesike. Ellers i Europa er drager fæle dyr som spiser jomfruer. Kanskje fordi vikingene tok med seg den kinesiske dragen fra Persia.(Silkeveien). Norrøn mytologi har jo også spor dit. Hytta er fin, i alle fall.